Orange Cupcakes

Torsdag lagde jeg noen deilige cupcakes. Måtte jo prøve ut den nye KitchenAid'en, og den virket som den skulle ja. Oppskriften, gjengitt nedenfor, fant jeg på http://www.cupcakerecipes.com/  En av få ganger jeg virkelig har vært fornøyd med at de holder seg uten å falle sammen :)

Ingredienser

• 1  3/4 cup cake flour (see tip)
• 1 cup sugar
• 1/2 teaspoons salt
• 2 1/2 teaspoons baking powder
• 2 large eggs, separated and whites beaten until stiff
• 1 teaspoon vanilla extract
• 1/2 cup orange juice
• 1 stick of butter, softened

Fremgangsmåte:

Combine butter, sugar, egg yolks, and vanilla in a mixing bowl.  Cream these ingredients together thoroughly. 

Mix flour, salt, and baking powder together in a separate mixing bowl.  Add dry ingredients to creamed ingredients 1/3 at a time  alternating with adding portions of the orange juice to the creamed mixture. 

Fold in beaten egg whites.  Spoon batter into cupcake liners until 1/2 full. 

Bake in a 350 degree preheated oven for 15 minutes or until a toothpick inserted in center comes out clean.

Cool cupcakes completely before frosting.

Jeg lagde dobbel porsjon og det ble ca 30 cupcakes. Lagde også noen med sjokoladebiter i.
Kakene fikk Knut ta med seg på kontoret til fredags kaffen.

KitchenAid

Kjøkkenets hjelpemidler. Helt utrolig hva KitchenAid produserer.
Hjemme i Norge har jeg stort sett tenkt på KitchenAid som produsent av kjøkkenmaskiner, og jeg tenker da spesielt min flotte og dyre Artisan mixer.

Her om dagen var det tilbud på KitchenAid mixer (ikke Artisan, men Classic) til kr 1.100,-. Måtte jo kjøpe den.

Er redd jeg kan bli "KitcheAid addicted" her borte. Forleøbig har jeg, komfyr, micro ovn/kjøkkenvifte, kaffetrakter, mixer, knivsett, boksåpner, saks og potetskreller merket KitchenAid. Og det blir nok mer.... :)

Revolutionary Road, Richard Yates

En utrolig flott bok. Richard Yates første roman.
Den amerikanske drømmen, redselen for å bli A4. Hvordan vi løfter vårt eget JEG opp til å være annerledes enn den store massen, men som vi likevel er en del av.
Jeg fikk like stor sympati for begge hovedpersonene (ekteparet Wheeler). Begge sliter med ekteskapet og personlige problemer, som tildels går tilbake til barndommen. Bokens tema er noe alle vil kjenne seg igjen i. En tidløs klassiker vil jeg tro. Anbefales.

Oktober forlag/Forlagets omtale:
Denne romanen utspiller seg i USA midt på 50-tallet. Frank og April Wheeler har bosatt seg i Revolutionary Road, en idyllisk gate i en forstad til New York. Frank pendler til jobben i markedsavdelingen i et stort kontormaskinfirma, mens April er hjemmeværende med to små barn. Både Frank og April har hatt store forventninger til livet - han skulle bli forfatter, hun skuespiller. De skulle leve som moderne intellektuelle, og nå er de fanget i et småborgerlig liv med vennemiddager, kjedsomhet og krangler. Men da April kommer med det revolusjonerende forslaget at de skal flytte til Paris, der hun skal forsørge dem og Frank skal finne seg selv, åpnes nye avgrunner. Revolutionary Road var Richard Yates‘ debutroman og var finalist til National Book Award i 1961. Den ble kalt en litterær sensasjon, og Yates‘ sylskarpe realistiske stil har gjort ham til forfatternes forfatter. Revolutionary Road er en moderne amerikansk klassiker. "... et mesterverk." tennessee williams Levert av © DnBB AS

Amerikanske pannekaker

Jeg er utrolig glad i amerikanske pannekaker, men jeg vet jo at dette er noe jeg ikke bør spise for ofte. Bare masse tomme kalorier og sukker. Og jeg har vært standhaftig, første gang i dag. Kjempegodt, varme pannekaker med ordentlig smør og lønnesirup.

Curling, St.John's

Gøy å prøve noe nytt. På initiativ fra Nordigarden startet vi med curling sist lørdag. En morsom og utfordrende start. Det hele startet med 45 minutters praktisk instruksjon fra profesjonelle instruktører. Deretter ble vi mikset på lag med lokale utøvere, både nasjonale mestere og hobby-curlere. Veldig gøy, og veldig hyggelig. Folk her er veldig hjertelige, og svært imøtekommende, og vi følte oss godt mottatt selv om vi virkelig var amatører og gjorde mange tabber under spillet.

Og her er resultatet av tre timer med curling på lørdag, et kne som fortsatt er ganske ømt. Håper det har gått over til neste lørdag :) Planen er nå curling hver lørdag frem til midten av desember.

Knut Hamsun, Siste Kapittel

Den andre av 3 Hamsun bøker jeg fikk i gave var 'Siste Kapittel', utgitt i 1923. Dette er en bok som er litt mørkere, mer satirisk og annereldes enn mange av Hamsuns øvrige bøker. Her følger man langt flere karakterer enn vanlig i hans bøker. Boken minner om Thomas Manns bok 'Trolldomsfjellet', men 'Siste kapittel' er nok en god del lettere å lese. 'Trolldomsfjellet' ble utgitt året etter 'Siste kapittel'.

Knut og Marie Hamsun. Foto fra 1927.


Fra Hamsunsenteret:
Handlingen i Siste kapittel (1923) er lagt til sanatoriet Torahus der pasientene stort sett har sivilisasjonsrelaterte lidelser. Romanen har et sett av sentrale karakterer, men mangler en klar hovedperson. En av karakterene er "Selvmorderen", som etter å ha opplevd hustruens utroskap flykter til sanatoriet og stadig truer med å ta sitt eget liv. En annen av gjestene er den vakre Julie d'Espard. Hun innleder et forhold til den falske grev Flemming og blir gravid. Da Flemming en dag forsvinner, vender hun seg til Daniel Utby, bonde på en seter i nærheten av Torahus og bærer av romanens ideologiske norm.

Den gamle fiskekulturen i St.John's

I går var jeg ute og gikk tur i den gamle delen av byen som kalles Battery. De sliter med forfall, men det bygges også noe nytt i gammel stil, og en lokal kampanje pågår for renovering og bevaring av gamle hus og brygger.
Kom der forbi denne flott utsmykkede støttemuren i betong. Når det først står en grå og stygg støttemur langs veien, så var dette en flott måte å vise frem den gamle fiskekulturen på.

Vinkjeller ?

Ja det er jo lov å drømme litt - men dette er vel det nærmeste jeg kommer en vinkjeller i mitt hus.
En liten bod, som egentlig er for liten å bruke til noe som helst fornuftig, er kledd inn med murstein. Dette gir jo et fint kjellerpreg - og vinstativet får akkurat plass.

Etter hvert får jeg sikkert fyllt opp stativet også. Uvalget av europeiske viner er jo litt begrenset i forhold til hva vi er vant til i Norge, f.eks. er det ikke mulig å finne en Prosecco. Til gjengjeld er det et godt utvalg av amerikanske og australske viner.

Pakkis, Khalid Hussain

Siste boken jeg har "støttelest" for Lise er Pakkis av Khalid Hussain. Dette var nok den beste av de tre bøkene. Denne boken får godt frem hvor sårt og vanskelig det er å skulle forholde seg til ulike forventninger fra familie, venner og skole. Hovedpersonens indre konflikter, angst og sorg kommer godt frem i teksten.

Bokkilden:
"Sajjad er 15 år. På skolen er han vanlig norsk-talende ungdom, har olabukser, spiller fotball, og går på fest. Hjemme er pakistansk kultur lov. Livet er tøft for en unggutt som er splittet mellom to kulturer. En dag kommer krisen for fullt. Faren vil ta han med til Pakistan for å gifte han bort. Og hvilket språk skal han snakke? Norsk? Urdu? Urdu kan han hverken lese eller skrive. Men han er pakistaner, det forteller det norske samfunnet ham."

Hør Napolis sang, Mariangela Johansen Cacace

Også denne boken har jeg nylig lest, som en del av støtten til Lises skoleprosjekt.
Denne boken ligger litterært ett trinn opp fra Izzat. Litt mer dybde og et bedre språk.
Handlingen foregår stort sett i Napoli, og skildrer den utfordring det er å finne sin tilhørighet når man har to ulike kulturer med seg i bagasjaen, og opplever sterkt behov for å befeste sin tilhørighet. Her kommer nok best frem utfordringene til hovedpersonen som her er ungdom/ung voksen, og noe mindre foreldre siden. Også her er det kulturelle og religøse utfordringer, som nok er større en man først vil tro.

Bokkilden:
"En poetisk reise i sanselighet og selvfornektelse. «Hør Napolis sang» er et vakkert portrett av en ung kvinne som reiser til Italia. Hun er akkurat ferdig med videregående og skal begynne å studere. Siden hun både er halvt italiensk og halvt norsk, skal hun endelig bli bedre kjent med sitt italienske jeg. Blant Napolis dufter, lyder, kaotiske sjarm og varme, og omringet av en stor og levende familie, blir hun sikrere og sikrere på seg selv, som kvinne og som den livsnyter hun ønsker å være. Snart er hun mer fullblods napolitaner enn napolitanerne selv - og Norge er bare noe som virker ubehagelig og tyngende. Vi tror at mange unge kvinner vil kunne kjenne seg igjen i hovedpersonen i denne boken. For selv om den handler om det å stå mellom to kulturer, handler den også om modning, løsrivelse, reise og kjærlighet. Og den handler om romantiske forestillinger, som av til må utforskes."

Izzat : for ærens skyld, Nasim Karim

Har nettopp lest denne boken, som et ledd i bidrag til en skoleoppgave for Lise. En bok som tar opp og beskriver utfordring ved det å måtte forholde seg til to ulike kulterer. Synes boken får dette godt frem, både fra foreldre og barns ståsted. Den skildrer de indre konflikter hele familen opplever.

Cappelen/Damm:

"Noreen er 17 år. Pakistansk og norsk, oppvokst i kryssilden mellom to kulturer. På skolen er hun flinke Noreen. Men presset blir for stort, mobbing, rasisme og alles krav er mer enn hun makter. Noreen blir syk, hun blir "vanskelig". Forholdet til familien utvikler seg til ren konflikt, særlig i forhold til faren. Barnevernet griper inn, men Noreen gjenoppretter forbindelsen med familien og far, som hun tross alt elsker over alt på jord. I et forsøk på å lege sår og finne røtter reiser de tilbake til Pakistan. Og her utspiller tragedien seg: Noreen føres inn i et tvangsekteskap med vold. Med sin siste rest av stolthet og trass, rømmer hun og setter familiens ære på spill. Nazim Karim har selv opplevd å stå splittet mellom to kulturer. Hennes hensikt har ikke vært å fokusere på en enkeltskjebne, men å beskrive den vanskelige virkeligheten mange opplever. Med Izzat gir hun stemme til jentene som vokser opp med en fler-kulturell identitet. "

St.John's - Canada

Nå nærmer det seg en uke her i byen. Lise Rebekka har i dag satt seg på flyet hjem til Norge, så nå er det bare Knut og meg.
Begynner å få ett inntrykk av byen St.John's, og nærmiljøet hvor vi bor som kalles Quidi Vidi. Gangavstand til byen og flott turområde nær havet.

Liker spesielt godt måten man tar opp småbåtene på, for å holde de unna røff sjø: