lørdag 31. mars 2012

The Narrows - Rutt Siri og Jørns nye nabolag !

The Narrows er navnet på innseilingen til havna i St. John's, og navnet på det nye leilighetskomplekset som Jørn og Rutt Siri flytter inn i :)

Innseilingen er en smal kanal mellom Southside og Singal Hill, den har en dybde på 11 meter, og er på det smaleste kun 61 meter bred.

The Narrows har tjent som et viktig forsvar for byen helt fra 1655 og frem til andre verdenskrig.
I 1655 bygde viseadmiral Christopher Martin et fort sørsiden for å hindre kaprere og fiendtlige fartøy å komme inn i havnen. I 1763 ble Amherst fort bygget i samme område, og restene står der fortsatt.
I slutten av det 18. århundre ble det lagt ut en lenke/kjetting tvers over The Narrows (sundet), fra området som kalles 'Chain Rock' til 'Pancake Rock'. Denne lenken/kjettingen kunne heves dersom det kom fiendtlige skip inn mot havna.
Under andre verdenskrig ble ett stålnett installert for å hindre fiendtlige ubåter å komme inn i havna.

Kilde Wikipedia

Og her er altså det fasjonable strøket, hvor alle leilighetene har utsikt over The Narrows, derav navnet på boligkomplekset.
Vi gleder oss veldig til å få Rutt Siri og Jørn som "naboer" innen gangavstand :)

Her er et bildet av The Narrows, men nye bilder kommer - bare vi blir invitert på champange frokost på terrassen :)

Bildet er lånt av: http://www.alcovesuitesandchalet.com/alcovenav.html

fredag 30. mars 2012

Våren lar vente på seg.....

I dag har det vært en nydelig dag her i St. John's. Solen skinner, og varmer, slik at dagens bytur ble avsluttet med en time i solen på terrassen. Det har ikke skjedd ofte nå i vår.På en fin dag som denne har jeg vært på en liten bytur med 2 glade venninner, Catrin og Torill. Her har jeg laget noen kollasjer som gir et lite inntrykk av byen vår, med alle dens fine detaljer:
Byen er fortsatt full av mange små kolonialer, men i tidligere tider var det visnok en kolonial på hvert gatehjørne.
Utrolig mange varianter av vinduer og dører, så lurer på om ikke det blir et eget foto prosjekt etter hvert.

onsdag 28. mars 2012

Trout tartare, Squid, Mussels, Hollandaise

I dag var det Chef to Go class #7 med fisk og skalldyr på menyen.
Først ut var filitering av en ørret:

Av ørreten lagde vi blant annet "Trout tartare", en liten men alldeles nydelig apetittvekker. Som navnet tilsier, rå ørret, med bla.sjalottløk, olje, sitronsaft, gressløk og salt og pepper.

Squid var det flere av oss som var litt skeptiske til, da det ofte har en tendens til å bli seigt og smakløst. All skepsis forsvant ved første smak. Kjempegodt, smaksrikt og mørt. Og spektakulær tilberedelse.

,
Oppskrift:
400 g Squid/Akkar (kan kjøpes frossen), tines og kuttes i strimler/ringer, må være romtemperert før steking
Gjør klart 'seasoning' i en skål:
50 ml olivenolje
2 hvitløksbåter, hakket
1 tomat hakket i små biter (fjern frø)
30 ml hvitvin (kan sløyfes)
2 ml cayenne pepper
5 ml presset sitronsaft
15 ml frisk hakket persille
salt og kvernet pepper
Deretter:
Finn frem en stor stekepanne, ha et par spiseskjer klarnet smør, sørg for at pannen blir skikkelig varm, slik at det ryker, før du har oppi squiden (lager du hele oppskriften bør du dele opp og steke i 2 omganger - ellers blir det kokt og ikke stekt)
Squiden skal kun steke i ca 30 sekunder, rist på stekpannen underveis, eller bruk en tresleiv.
Deretter:
Hell over seasoningen, fres 10 - 15 sekunder og server !

Og her det ferdig resultatet, Newfoundland Squid Portuguese Style:

Av selve ørreten lagde vi Oven Pouched Trout in Court Bouillon, med Rice Pilaff og Hollandaise, og Newfoundland Mussels:

Nok en flott dag på kjøkkenet til "Chef to Go" her i St. John's:

mandag 26. mars 2012

Døden i Venedig, Thomas Mann

Døden i Venedig, handler om lidenskap og selvbeherskelse. Her blir vi med den aldrende forfatteren Gustav von Aschenbach på hans siste reise, og vi får ta del i alle hans betraktninger av kunst, skjønnhet og lidenskap. Handlingen foregår på et av Lido di Venezias badehoteller, på begynnelsen av 1900 tallet, den gang disse hotellene hadde sin storhetstid. Herlige skildringer av stranden, hotellene og det tilbakelente virkesløse livet overklassen nøt på sine lange ferier her.Hovedpersonen blir betatt av en ung vakker polsk gutt på hotellet. Han dekker sine nesegruse forelskelse bak sin sans for det opphøyde vakre og rene. Historien foregår i et Venezia som preges av pest og død.
Ved å lese denne novellen opplever jeg nok en gang dragning mot en tur til Venezia og Lidoen. Så vi får se hva det blir til :)
Wikipedia:
Det sies at forfatteren fant inspirasjonen etter at han hadde sett den østerrikske komponisten Gustav Mahler bryte sammen i tårer på toget da han forlot Venezia.

Gyldendal:
Døden i Venedig ble skrevet i 1912, to år før første verdenskrigs utbrudd, og er preget av undergangsstemningen som kjennetegnet mye av datatidens litteratur. Hovedpersonen Gustav von Aschenbach, en suksessrik, men aldrende forfatter, får plutselig for seg at han skal reise til Venedig. Han tar inn på et hotell, og her han treffer unggutten Tadzio, som blir en besettelse for ham, alt skildret mot en bakgrunn av død og forfall i pestens Venedig.

torsdag 22. mars 2012

Cupcakes og Macarons

Nå er det for lenge siden jeg har bakt, så det er på sin plass med litt inspirasjon, i form av tidligere bakeverk. Cupcakes:

Og mini-cupcakes, "bitesize" :

 Her er franske macarons:

Og ferdig resultat, dette er kaker som smelter i munnen (skulle vel vært litt lavere... men gode var de) :

Mini-brownies med jorbærmousse

Skillingsboller:

Oreo Dreamcake:

onsdag 21. mars 2012

The day the world came to town 9/11, in Gander, Newfoundland, Jem Defede

Dette er en bok jeg anbefaler å lese, spesielt til dere som bor her i Newfoundland, men også andre. Boken viser hvor mye godt det bor i mennesker. '11 september' og de påfølgende dagene satt innbyggerne i Gander sin egen hverdag "på vent". De gjorde alt de kunne for å gjøre opphold og ventetid lettere for de 6000 passasjerer som måtte tilbringe flere dager i byen mens de ventet på at flyene deres kunne reise videre. Gander er en liten by med 10.000 innbyggere.
Jim Defede forteller på en lett og lekende måte, med både humor og alvor, historien til enkeltpassasjerer og innbyggere. En rekke varme fortellinger.
Fra Amazon:
"For the better part of a week, nearly every man, woman, and child in Gander and the surrounding smaller towns stopped what they were doing so they could help. They placed their lives on hold for a group of strangers and asked for nothing in return. They affirmed the basic goodness of man at a time when it was easy to doubt such humanity still existed."
When thirty-eight jetliners bound for the United States were forced to land in Gander, Newfoundland, on September 11, 2001, due to the closing of United States airspace, the citizens of this small community were called upon to come to the aid of more than six thousand displaced travelers.
Roxanne and Clarke Loper were excited to be on their way home from a lengthy and exhausting trip to Kazakhstan, where they had adopted a daughter, when their plane suddenly changed course and they found themselves in Newfoundland. Hannah and Dennis O'Rourke, who had been on vacation in Ireland, were forced to receive updates by telephone on the search for their son Kevin, who was among the firefighters missing at the World Trade Center. George Vitale, a New York state trooper and head of the governor's security detail in New York City who was returning from a trip to Dublin, struggled to locate his sister Patty, who worked in the Twin Towers. A family of Russian immigrants, on their way to the Seattle area to begin a new life, dealt with the uncertainty of conditions in their future home.
The people of Gander were asked to aid and care for these distraught travelers, as well as for thousands more, and their response was truly extraordinary. Oz Fudge, the town constable, searched all over Gander for a flight-crew member so that he could give her a hug as a favor to her sister, a fellow law enforcement officer who managed to reach him by phone. Eithne Smith, an elementary-school teacher, helped the passengers staying at her school put together letters to family members all over the world, which she then faxed. Bonnie Harris, Vi Tucker, and Linda Humby, members of a local animal protection agency, crawled into the jets' cargo holds to feed and care for all of the animals on the flights. Hundreds of people put their names on a list to take passengers into their homes and give them a chance to get cleaned up and relax.
The Day the World Came to Town is a positively heartwarming account of the citizens of Gander and its surrounding communities and the unexpected guests who were welcomed with exemplary kindness.

Øya under havet, Isabel Allende

En lettlest og ok bok. Historisk sett er boken veldig interessant, da den tar for seg Haitis dramatiske og blodige historie i forbindelse med slaveopprør og kriger.Haiti var den første frie "negerrepublikken".
Ellers er bokens historie vel romantisk og tildels full av klisjeer. Boken er så å si fri for dialoger, og man kommer liksom ikke helt under huden på hovedpersonene.
Fra Gyldendal nettside:
Den unge Zarité, som går under navnet Tété, er slave på den øya som senere ble hetende Haiti, helt på slutten av det 18. århundret. Handlingen i romanen strekker seg fra 1770-årene til 1810. Som så mange av slavene har Tété afrikanske aner. Som niåring blir hun solgt til den rike sukkerplantasjeeieren Toulouse Valmorain. Hun arbeider i huset hos ham, passer barna hans og gjør seg uunnværlig. Men hun blir også utnyttet av ham på det grusomste, fra første dag på Haiti, til de mange år senere fremdeles utgjør deler av hverandres liv i New Orleans i Amerika.
En roman med en storslagen historisk ramme, som viser den europeiske og afrikanske innflytelsen på de amerikanske statene og koloniene. En roman om slaveholdets makabre historie og nødvendige avvikling. En roman om sterke kvinner som tar skjebnen i sin egen hånd, og som finner seg allierte der det er mulig. Men mest av alt: En rørende fortelling om kjærligheten - den mellom mor og barn, den mellom unge og nyforelskede og den mellom godt voksne mennesker.

"Øya under havet" - der tittelen spiller på slavenes formening om et hinsidig paradis - viser en Isabel Allende i godt slag. Hun har fått solid hjelp fra radarparet Kari og Kjell Risvik, som står for nok en stødig oversettelse. Anne Cathrine Straume, NRK

"Det er en kraftfull og dramatisk roman fra Saint-Domingue på slutten av 1700-tallet og fra New Orleans i tiden omkring og etter 1800 Isabel Allende har skrevet. Det er en roman om herrefolk og slaver, om utbytting og utnyttelse, om vold og overgrep, om skjønnhet og uforstand, og alltid og alle vegne om kjærligheten i nesten alle mulige og umulige varianter." Hans H. Skei, Aftenposten

"Isabel Allende sparer ikke på effektene i sin nyeste roman med den finurlige tittelen «Øya under havet». Her møter vi brutale slavedrivere, sensuelle kokotter, slemme stemødre, stramme offiserer — og den ukuelige unge Tété, solgt som slave til den rike plantasjeeieren Toulouse Valmorain. " Arne Dvergsdalen, Dagbladet

mandag 19. mars 2012

St. Patricks day - Bell Island

Nok en helg er overstått. Denne helgen startet vi med en hyggelig middag på Bianca, sammen med Rutt Siri og Jørn. Veldig god mat, men litt spesielt mht vin - ingen meny, men alle vinene står utstilt på en vegg, og man må gå bort og se, for deretter å velge hvilken man ønsker.

Deretter bar det over til Erins Pub, hvor vi møtte mange kjente, og feiring av St. Patrics day var i god gang, med irsk musikk, øl, og dansing langt ut i de sene nattetimer. Ser ikke ut som det triveligste stedet i byen, men som mange steder her, viser det seg å være langt bedre innenfor veggene enn hva det ser ut til fra gaten :)


 Lørdag ble jo ganske rolig etter en slik fredag kveld/natt, og det ble i grunn ganske avslappende, med curling på kvelden på Knut. Jeg måtte stå over, fordi lungene mine nok ikke tålte all dansingen fredag.

Søndag dro vi på tur med ferje over til Bell Island, en liten øy, 9 km lang og 3 km bred, med ca 3000 innbyggere bare kort vei fra St. John's. Øya har en veldig spesiell form.

Bildet er lånt av: oceanviewefficiencyunits.com


Bell Island er et gammelt gruvesamfunn, og det var primært jernmalm som ble hentet ut fra gruvene. Her finner man en av de mest omfattende undersjøiske gruvene i verden. Gruvene er nå nedlagt, men det er museum i gruvene, som er åpen om sommeren.
Øya bærer preg av fraflytting og forfall, men heldigvis blir mange hus brukt som sommerhus, og blir ivaretatt på den måten.
Øya har 2 restauranter, butikk, skole og curlinghall. Vi var selvfølgelig innom en av øyas to puber, Princess Pub, og hadde en koselig samtale med bartenderdamen, før vi tok ferje tilbake til Portugal Cove.

Jeg lar meg imponere over veggmaleriene her borte, og de fant vi også på Bell Island, flott synes jeg.
Så etter fin tur-dag, bar det hjemover, hvor vi har så heldige å være invitert på middag til Per, sammen med Kåre og Jørn. Veldig koselig og deilig mat.

fredag 16. mars 2012

"Business Day" at Sheraton Hotel

I dag var det endelig tid for litt faglig påfyll, med deltakelse på "Business Day - Innovation & Sustainability - Newfoundland & Labrador".


Det var både interessant og inspirerende å lytte til næringslivsledere fra Newfoundland snakke om innovasjon og bærekraft. Vi fikk høre Glenn Stanford, St. John's Ice Caps, snakke med innlevelse om det å ha lindenskap for det man velger å gjøre i livet.
Videre fikk høre hvordan Steve Power, Board of Trade, ser på framtidig vekst og muligheter i Newfoundland og Labrador. Han kunne fortelle at det forventes å bli skapt ca 70.000 nye arbeidsplasser fram til 2020 - og det er mye med tanke på at det er ca 250.000 arbeidsplasser pr i dag. En viktig sak for regionen er hvordan få folk til å bli, spesielt unge. Det er en stor utfordring at den gjennomsnittlige alder på arbeidskraft øker.

Det var ytterligere 2 talere, Cathy  Bennet, Bennet Group of Companies og Earl Ludlow, Newfoundland Power Inc.
Cathy Bennet er en suksessfull "business woman" som har jobbet seg opp fra å starte på "gulvet" i en McDonalds restaurant som 17 år, til nå å eie 8 McDonalds restauranter, samt en rekke andre selskaper. En dame med driv og en god taler.

På konferanser er det som regel bevertning, og så også her. Som den cupcake elsker jeg er, kunne jeg ikke motstå å ta bilder av disse flotte kakene og den lekre yoghurten :

torsdag 15. mars 2012

Chef to go - class #6

I går var det 6. kursdag, og nok en dag med spennende oppskrifter som skulle prøves ut. "Poultry" var tema for denne leksjonen, det vil si "fjærkre". Kylling og vaktler var de fuglene vi tilberedte. Vi lærte å partere en fugl, og i tillegg lærte vi å bene ut en fugl, med kun ett snitt for å åpne, slik at man kan servere f.eks. benfri "stuffed chicken". Ganske imponerende faktisk, og "kokkefruen" var veldig fornøyd med gårsdagen.

Her fra prosessen med utbening og stuffing:
I tillegg lagde vil vaktler (Quail), som er en rødlistet liten fugl hjemme i Norge, men her borte er den også i oppdrett. Så det var selvfølgelig oppdrettsvarianten vi tilberedte. En bitte liten sak, som egner seg best som en forrett. Vi hadde  en halv hver. De ble imidlertid stekt hele (utbenet, unntatt lårbenet) for å bevare saftigheten.
Resultatene ble helt utrolig gode, og for ikke å snakke om presentasjonen:

Gracie Joe's - den lokale kafeen

Noen hundre meter hjemmefra har vi en liten hyggelig kafe. Her har har de god mat, og også  ganske så god kaffe.  Generelt serverer de kaffe som er svakere enn det vi er vant til, og utvalget er også langt dårligere. Men på denne lille kafeen har de ganske så god kaffe.

Bildet er lånt fra : The Scope
Noe annet som kjennetegner kafeer og restuaranter her, er at de de nok ofte etableres med minimale inivsteringer. Interiøret er derfor ofte enkelt, og som på denne kafeen, dårlig mht ventilasjon. Kommer man innom i den mest hektiske tiden, rundt lunsj, kan det være plagsomt med stekos om du har bord i nærheten av kjøkkenet.

Men selv med små midler er det mulig å gjøre noe kreativt for skape noe litt utenom det vanlige. Her et bildet jeg tok fra inngangspartiet i kafeen, når jeg og Rutt-Siri spiste lunsj der på tirsdag.
Til å være en liten nabolagskafe har de en fin meny, i tillegg til 2-3 dagens spesialtiter. Fra menyen har jeg prøvd meg på:
Ham and Swiss cheese on multigrain rounds, dipped in egg batter and oven baked
with a grainy Dijon sauce, with salad on the side.
Kjempegod om du er sulten.
Har også kost meg med denne deilige salaten:
Spinach tossed in sweet onion vinaigrette w/apples, candied walnuts, and blue cheese
En kafe som kan anbefales, men litt langt for de fleste av dere da :)

mandag 12. mars 2012

Butterpot Park

I går var det en flott dag her rundt St. John's, og det kunne ikke passet bedre. Jeg er med i styret i Den Norske Klubben her i St. John's, og i går arrangerte vi 'Ski Day'. Det er alltid usikkerhet rundt arrangement av den typen her, fordi været fort kan bli så ekstremt at alt må avlyses. Men i går var det full klaff.
Vi fikk låne klubbhuset til "Avalon Nordic Ski Club" (http://www.avalonnordic.ca/), og fikk dermed tilgang på et lite kjøkken og strøm.
Fotograf: Rutt-Siri Kregnes
Det er en entusiastisk liten gruppe som sitter i styret for Den Norske Klubben, og både pølser, vaffelrøre, kakao m.m. var medbrakt for salg. Til og med hjemmelaget jordbærsyltetøy og brunost kunne tilbys. I tillegg til premier til "private lottery" som er et must på slike arrangementer.
Fornøyd kar som skal på ski for første gang i vinter !! (utrolig... at det er første gang)

Etter en flott dag ute, kom vi hjem til fortsatt strålende sol, og vi kunne tilbringe en time på terrassen. Deretter spaserte vi inn til sentrum for å spise middag i godt selskap med Kåre, Rutt-Siri og Jørn. Restauranten vi hadde tenkt å spise på var full, og ikke bare var det fullt, men det var jo i hovedsak fyllt opp med kjentfolk. Det sier litt om hvor mange nordmenn vi begynner å bli her borte nå :)
Men det er ikke vanskelig å finne restaurant i St. John's, det formelig kryr av de. Vi endte opp på 'YellowBelly Brewery", ( http://www.yellowbellybrewery.com/place.html ) er en hyggelig bar/restaurant hvor de brygger sitt eget øl og har god mat.



fredag 9. mars 2012

Ørn fløy over huset i dag

I dag var vi heldige å se en ørn som fløy over huset jeg bor i. Vi satt i bilen utenfor huset, snille Rutt-Siri kjørte  meg hjem, etter en koselig damelunsj på et museum i byen. Ingen av oss hadde tanker eller reaksjonsevne til å ta bilder av den, og antakeligvis måtte vel hatt en skikkelig telelinse. Men det så omtrent slik ut:
Bildet er lånt av: http://seaheather.blogspot.com/
For to uker siden var det ett flott bilde i lokalavisen her, av en ørn som tok en måke. Bildet var tatt noen hundre meter fra huset vårt, på Quidi Vidi Lake.
Fra The Telegram
Og uken etter var det bildet fra sammen laken, denne gangen av en bever som koste seg med ryggsvømming.
Området her er svært rikt på fugler, og mange fuglekikkere reiser langveisfra for å komme hit å studere fugle livet.

tirsdag 6. mars 2012

Roadtrip på 'The Irish Loop'

Helgen 2.-4. mars 2012.
En flott helg. Fredag ettermiddag startet med en liten pubtur med 2 hyggelige damer, før vi møtte 14 til for å gå på et dinner-show som omhandlet country artisten "Patsy Cline". Veldig gøy.
Lørdag hadde vi middagsselskap, men jeg tok desverre ingen bilder under middagsselskapet, og heller ikke av alle rettene jeg hadde lagd. Det var synd, for det var så mange blide og hyggelige mennesker på besøk :)

Søndag var vi en liten gjeng som dro på en 'roadtrip' sørover på The Irish Loop. En flott tur, med egen sjåfør og tøff bil. Vi kjørte forbi Ferryland, og ned til St. Vincents, og så oppover forbi St. Marys og deretter inn til St. John's. En fin rundtur. Med innlagt lunsj, som ble søndagens middag.

Ett av bildene fortjener litt ekstra oppmerksomhet og det er de vakre stenene fra stranden i St. Vincents. Sjekk det mangfoldet av farger, og alle like glatte og fine, slipt ned av av dønningene fra havet.

mandag 5. mars 2012

Leiligheten på Majorstuen - 2

Har nå forsøkt å teste ut ett for meg nytt verktøy, for å dele bilder på bloggen min. Som første test valgte jeg bilder av Leiligheten vår på Majorstuen. Disse tok jeg når vi var hjemme i julen. Ganske annerledes enn slik vi har det i St. John's. Må si at jeg nok savner de hvite, lyse veggene og interiøret fra Majorstuen :)

fredag 2. mars 2012

En bønn for Owen Meany, John Irving

En herlig bok, som kan anbefales alle leseglade venner :) Her er det humor, alvor, og smafunnskritikk i en god blanding. Har sett i ulike nettfora at mange lesere etterlyser en "rød tråd" i denne boken, men det er jeg helt uenig i. Dette er en bok, hvor du flyter med i dagliglivet og oppveksten til hovedpersonene, som du blir bedre og bedre kjent med. Ikke minst den lille gutten med den STORE stemmen. En blanding av tragedie og komedie. Helt topp.
 
 Forlagets omtale:

En sterk og fascinerende roman, som med sin varme humor og frodige fantasi står som et høydepunkt i John Irvings forfatterskap. Sommeren 1953 spiller to 11-årige bestevenner baseball i en Little League-kamp i Gravesend, New Hampshire. Den ene av guttene slår en «vill» ball som treffer bestevennens mor i hodet og dreper henne. Gutten som slo, tror ikke på ulykker. Owen Meany tror han er Guds redskap. Og det som hender med ham etter slaget, er både merkelig og gruoppvekkende. «- grotesk humor mikset med menneskelig varme.» Tinic Talén, VG «Og mange av begivenhetene og personene som skildres, er rene perler.» Kjell Olaf Jensen, Arbeiderbladet «- mesterlig er skildringen av denne selvreflekterende og usedvanlige gutten som i all sin usannsynlighet på en eiendommelig måte får troverdighet gjennom Irvings PC.» Finn Jor, Aftenposten