Denne boken er skrevet av Kamile Shamsie, født 1973 i Pakistan. Dette er hennes femte bok, men den første som er oversatt til norsk. Boken spenner fra andre verdenskrig og frem til idag.
Du fornemmer konformiteten i Japan, britenes selvfølgelige overlegenhet i Delhi, lukten av den tørre sanden i Afganistans fjell, Amerikas lokkende frihet, men også selvgodhet.
God bok, som gjennom sin histore forteller at vi alle er produkter av de hendelser vi opplever, på godt og vondt. Kan være i overkant for mange hendelser for en famile ? Mangler boken troverdighet ? For meg innga historien troverdighet. Ingen ”happy ending” bok, men heller ikke så brutalt at den etterlater leseren fortvilet.
Et lite parti i kapittel 8 gjorde imidlertid at jeg lurte på hvilken vei dette bar. Klarte faktisk å ergre meg over dette lang ut i boken. Kan jo håpe at det skyldes dårlig oversettelse? Hovedpersonen i boken var frem til da blitt beskrevet som en selvstendig og ressurssterk person. Hun har også erfaring med ”mannlige bekjentskap” (dette er jo rett i etterkant av andre verdenskrig).
Sitat: ”......endelig gikk det opp for henne hva det underlige løftet i Sajjads bukse var. Han ville ha henne,.....” Denne erkjennelsen kom hun til lenge etter hendelsen hadde funnet sted. Det ble rett og slett for naivt for meg.
Men bortsett fra dette, en god bok, som absolutt kan anbefales.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar